1. |
Vandrer
04:00
|
|||
opp over fjell uten klatreline, ned gjennom dala gjennom kratt som spire
søke æ tilflukt og ei natt med hvile, når dagen e over, etterlatt med pine
men æ prøve å ikke forankres i det, litt motgang må te for å forandre livet
en gang i blandt ser æ ting som fange smilet, tar med mæ erfaringa og vandre videre
rundt i universet, hør mine reisebrev, det føles som æ føres på vei te mer
beistet brer sæ ut som verdens skylag, mens sola står opp for å verv en ny dag
erketypa, esoterisk symbolisme, jo mer vi tråkke stien, desto mere synkronisme
det e akkurat som den der narren på tarotkortet, æ e på vakt for alle faran dæm vil ta mæ bort med
åpne det tredje øye, håpe på mere høyde, loven e mer enn nøye- aill sovende kler ei tøyle
høyer bevissthet trykke sirkla i åkern, va først etter ei villmark med virrvarr av spåmenn
som stinka av svovel at æ fant kista låst, men æ dirka den åpen, så gudinna av månen
snur mæ og håpe på en ny innvidelse, omringa av rovdyr som står psykisk like ved
men det fins et frø her som lyse givende og kjæm ut som ord og en flyt som skrives ned
mens æ går ut for å nyt det fineste, en lyd av frihet og et syn æ trives med
har mang gang følt at æ ikke passe inn, ser mæ tebake som om alt e klipt i sakte film
det går langsomt fram, styrke kjæm et steg om gangen gjennom en verden der dæm dyrke sine ego sammen
så bare trår vi omkring og går i en ring?, trur vi at vi skjønne, men forstår ingenting?
alt e så tydelig no og fargan e klar, te lyset eller mørket e dit aill sammen drar
det avgjøres av en innvendig kamp som vi har, for den krigen e gjennom oss med valgan vi tar
må dø te verden og verden må dø for mæ, får en titt bak sløret, mysteriet røpe sæ
skjulte budskap blir te tidløs visdom, hoppe over hinder som kan bli så slitsom
jo mer æ trur æ kan, jo mindre som æ veit, vi trudd vi dro av sted, men ingen kom nå vei
alkemi- læren kordan sjæla blir skapt, fra bly te gull- en alkemist og nære en skatt
en vandrer som ikke vil bli værende fast og som søke veien hjem- bakom stjernan en plass
|
||||
2. |
Treng Itj
04:40
|
|||
treng itj nå plateselskap, treng itj å signer nå kontrakt, treng itj nå telefonselgera som ringe mæ konstant
æ treng itj sprøyta kjemiske stoffa på grønnsakan, æ treng itj å hør den kirkeklokka på søndagan
treng itj folk her som kontrollere andre, treng itj folk som konkurrere og vil dominer en andel
treng itj all dæm psykopatan her som styre kloden, treng itj å vær så veldig opptatt av den dyre moten
treng itj nå klæs trenda, treng itj nå lån, eller kanskje æ gjør det, men dæm treng itj å hæv renta
det blir sikkert sånn her så leng æ må lev, æ skulla ønska at vi ikke trengt et pengesystem
men, snakke om sola, æ treng itj så lav inntekt eller jobbintervjua der dæm ser mæ som et svakt insekt
treng itj rappera som trur dæm e hard, treng itj å må lev med masse spørsmål uten nå svar
treng itj, men æ si det likevel, for det e så my skjit vi itj treng,
så æ tar å vise det frem, te aill dæm som ikke like å tenk
treng itj å rop eller skrik, æ treng itj å bråke med folk, treng itj nå blodige kriga, treng itj nå våpen å hold
treng itj nå sinte tanka, æ treng itj å håp på nå vold, treng itj nå ego som e best eller å slå nå rekord
treng itj nå internett forum der det sitt smålige troll, treng itj en dritt jobb der æ sitt fast eller står i betong
treng itj nå fingra i fatet mitt eller loven si hånd, treng itj nå dømmende øya som gir en hånende dom
eller sovende som trudd dæm va våken, men overvåkes, treng itj å bindes, tvinnes, treng itj tråd eller bånd
treng itj nå tv reklame, treng itj å sjå på nå sånnt eller å lev som en slave som e innlåst i en borg
treng itj nå mer drittvær, treng itj å ordne nå storm, treng itj å spis masse junk, treng it dårliger form
treng itj betal i dyre domma masse tåpelig toll eller droppe kvasse rim når det går over din knoll
treng itj - skitten politiker som liksom ska snakk for mæ
treng itj - at dæm ska pass på, men e aldri på vakt for mæ
treng itj - aill den skjiten som dæm prøve å prakk på mæ
treng itj - at dæm gjør mæ sjuk så æ kan si takk for mæ
treng itj aspartam og sukker- vi blir syk av å nyt det, treng itj nå folk som går bak ryggen min og lyg mæ i trynet
treng itj å gamble bort aill pengan min æ vinn itj nå læll, treng itj nå rapper som står å rappe om ting han itj treng
treng it nå byrda, treng itj bær på fler, jo, det e sånn vi lære mer, treng itj forstyrrelsa- la mæ vær i fred
treng itj å spilles som sjakkbrikka eller bindes av taktikka, si mæ ser itj nånn ka som skjer lenger, finnes itj vaktbikkja?
for om maskineriet våkne blir dritten slått i svime, treng itj et totalitært samfunn som nitten åtti fire
treng itj vitenskapsfolk som vil push en agenda for å få støtte, treng itj å lev selv om æ puste her enda
treng itj religiøse ledera som diktere alt ka vi ska tru, treng itj å omvendes æ står her alltid klar te å snu
vi treng itj mer overvåking og datadirektiv, men det æ treng e alt det som æ klart og la min vilje i
|
||||
3. |
En Vanlig Skjebne
03:28
|
|||
bare nok ei fortelling om en vanlig skjebne, alt starta greit, men han villa ha det bedre
han va full av undring, han va full av liv, full av faen og fant på masse tull og skit
filosofert over alt det som kunna bli, men kan man føl varme uten å kjenn kulda bit
han skjønt itj koffor alt her må gå så fort, vi bare går oss bort, så leng vi får det gjort
så e vel alt greit, han tenkt ka e det vi gjør når ingen oppnår nå, men bare leve og dør
kan vi bryt ut av sirkeln og lev for å lær, lær av å lev, e vi mer, har vi sjæl?
finns det verdna rundt oss som e evig og nær? e gud alt så e'n også nedrig og fæl
han spurt religiona om litt åndelig info, men va itj helt fornøyd med et bånd og ei blind tro
han søkt sannheten og lest et par bøker, men han skjønt bare nesten en brøkdel
han villa finn ut om livets mening og han tenkt om verden, vil det bli nå bedring
han lurt på om menneskan vil finn ut av det, vil vi slutt og behandles som en tilbudsvare
han villa pakk sekken sin å ta det rolig, fri fra jobb, stress og fri fra en varig bolig
for drømmen den va å dra ut å reis, finn ut om ting og ikke end opp som sur og lei
villa kom sæ ut i verden på jakt etter kunnskap og finn dem plassan der fakta vart grunnlagt
han sa 'enn om æ kunn bare klart å tatt fri', men samfunnet ser på sånne som lat og fattig
det som skjedd, han va redd han villa svi for den ytringa, villa bare vær i fred og fri fra bekymringa
så klart det skjer, plana blir itj det neste, så klart vi må ha peng så vi gir etter presset
han hadd engang vibban som trengt å bli sendt ut, men tok ei besluttning bestemt av konsensus
med byrda og slit som oss arbeider slava, med fyllate liv som e halveis te grava
han har itj tid, han må jo handle nå vara, og fylle opp livet sitt med angrende daga
han vill itj gjør nå, bare føle sæ gammel og grue sæ te dagen når han dør med den skammen
han har i sæ at han ikke følgt den drømmen som han hadd i sæ imot den fordømte strømmen
helt anonym, han ser vel ut som aill sammen ser ut no, en helt vanlig fyr som savne å lev i ro
alt'n planla forsvant uten videre, men lært ei lekse med det han fant ut om livet
|
||||
4. |
Ulv I Fåreklær
03:40
|
|||
vi ser på verden og vi trur det ordne sæ, mens dæm med makta sitt som ulv i fåreklær
det e forskjell på alt det dæm si og gjør, æ lure på, ser dæm forskjell på liv og død?
bryr itj sæ, har du hørt om nånn rik i nød? tenk dæ om, huske du vi va frier før?
æ trur itj dæm har nåkka samvittighet, med total makt e itj folkan så viktig mer
ingen anger for dæm har itj skyldfølelse og ser på aill oss som slava dæm sløve ned
dæmmers løgna, ja så klart at vi kjøpe det, e det så rart, når dæm prata så rørende
nesten så vi itj e levende mer, dehumanisere på den tven du ser
vil gjør oss som dæm, vil vær leder te fler og du veit dæm skjule kæm dæm egentlig e
dæm har karisma, vi blir sjarmert i senk, men det e jo itj sånn at dæm kan itj å tenk
for dæm e smart, men blir itj stoppa av empati, vi må betal, du blir sjokka ka renta blir
tid, peng og energi samles i sekka, kontrollfreaks som ser oss som fanga objekta
dæmmers forhold med oss e som eierskap, når dæm får lønna si står dæm med breie gap
vi lar det regn, så dæm kan bad i peng, æ ser rundt mæ og æ ser det finns klare tegn
at seks prosent av jordas befolking e psykopatisk uten rom for nå tolkning
og dæm blir tiltrekt og lengte te makta, bak lukkede døra så vrenges det fakta
dæm kaste oss ned også stenge dæm sjakta, se opp for slanga i menneskedrakta
dæm vil du ska søv og strev etter sengetid, som vampyrisme og stjel av din energi
fjernes og stenges inn, nyktre hodet, må rydd opp, itj bare flytt på rotet
om folkan spør vil dæm velg ut et lett svar, e som kultledera- verden e sekta
av tjenera vil dæm verv dæm fleste, så manipulere av selv-interesse
og tankegang basert på ønsketenkning, dæm plassere rundt oss en hønsenetting
at loven stenge ned håp e skremmende, arrogant, ser sæ som overmenneske
så narsissistisk og har itj nå skamvett, e stormannsgal og trur planen e vanntett
trur du parasittan stoppe og stjel?, virus veit itj dæm dør sammen kroppen dæm drep
|
||||
5. |
Krysset
03:56
|
|||
det finns et veiskille for reisende som dæm stoppe ved, for å kom dit må du gjennom skog som må hogges ned
men vær forsiktig, det e få som har fått det te, for i skogen finns det ting du ikke vil fokke med
lys i det fjerne blir letter å sjå så alle reisende veit kordan retning å gå
du vil hør en svak lyd før du kjæm te en åpning, en melodi om fortid, fremtid og nåtid
synet blir møtt av en støyende mengde av folk og nånn veiskilt te høyre og venstre
en eremitt si, bare føl dæ som hjem, vi bruke bøker som peng, du kan bare kjøp det du treng
så hei, velkommen hit, du kan sett dæ ved leirbålet, om du e skadd kan vi hjelp dæ å plei såret
en rasteplass for dæm med rust i lakken, dæm som e sliten og gjerne vil ha en pust i bakken
vi e ganske mang her, som du klare å se og endel vil itj forstyrres, la dæm plages i fred
vi har dæm som kjæm å spise så drar dæm av sted også har vi endel folk her med varige men
det e som regel dæm som blir te dæm eldres med sine brev hjem som skrives og sendes
for mang av dæm har vondt der lidelsen kjennes, men dæm vil itj tru på at pinen vil vendes
å finn nå som e bortgjemt kan føles lett å klar, men spørsmålan blir fort glemt i søken etter svar
drar igjen, tar mæ frem for å finn en såkalt sti, drar igjen, tar mæ frem her e ingen som kan bli
æ gikk lenger inn og fikk en rundtur av leiren og så grublende folk som en skulptur av stein
for en munnfull på veien, ta med tankeføde når du ska trampe føre for det e langt og øde
sa eremitten fulgt av ser du dama som sitt der, trur hu blir straffa når vi e plaga med drittvær
at værgudan straffe bare hu, ingen andre, som det eneste offer av guds sinte tanke
så my bagasje e en uting å samle, men svært få vil åpne når budbringern banke
en realisasjon der man innser sine feil, før det skjer, trur itj æ det finns en finer leir
enn det hær, ser du mannen ved siden av og han som går der, den karen e likedan
arrogant og drikk alt i baren av vitenskap, dæm ser på oss her som faen så lite smart
ser du no kor store ego som kjem hit, e med på å sleng drit og ber om ei fremtid
dæm flestan av dæm der tar retningen venstre i en spiral nedover og rett i et fengsel
det e svært få som vil slit opp mot fjellet, av dæm e det mang som ikke vil vit om det heller
som lik i en kjeller i en grå vegga verden, æ sa takk for mæ før æ forsetta ferden
|
||||
6. |
Gi Slipp
03:57
|
|||
æ brukt å leik mæ med lego og togbane, å bygg opp borga i sandkassa med en blå spade
va som en råvare, som va langt fra ferdigkokt, skolen prøvd hardt, men æ va itj han som lært nå fort
vi så på he-man, mask og transformers tegnefilma, det trengt itj å vær akkurat det, men så leng det ligna
æ va en fan av wrestling og råna med bmx, tok den alltid av, det va itj tøft å gå ut med reflex
så kom åtti ni, æ masa te mæ taiwan brett, likt det helt fra starten så æ fortsetta og slida lett
æ brukt å ha litt beef med enkelte i nabolaget, pælma stein om vi så hverandre, vi skull tas av dage
men ingenting va like kult som et friminutt, eller en kinaputt, kalt inn te rektor da tok livet slutt
minne tok mæ tebake for den skull vis en snutt, kor stor små ting e i øyan te en liten gutt
som dæm dagan æ kom hylende hjem, når æ tenke på det no så e det my æ har glemt
likevel, det va en godel gode øyeblikk i tia der, mått bli litt eldre så det drøya litt å si det her
aill har ei fortid og e snar og vis sitt, på godt å vondt, vi må klar å gi slipp
og ikke lev for aill dæm tingern som vi savne sant, men tar mæ sjøl i å sitt å mimre som en gammel mann
æ brukt å hør på rap, men æ villa lage det sjøl, va ganske mang år at æ itj va lett å ha med å gjør
æ bynt å skriv rim for alt æ hadd va mine ord, papirark som lå i rot og hauga på mitt skrive bord
det va mang av dæm dagan at æ itj følt mæ like stor, etter jenta som kom og gikk, men satt igjen sine spor
dro ut og leita spots, vi villa vær først på en plass, men nei, det va itj like fett når vi vart bøsta for graff
vi ramla alltid inn på nachspiel og va tørst på en karsk, jævlig teit, men vi så opp te dæm som hustla og drakk
hadd buksa ned på ræva før den tia sægging va kult, æ brukt å sitt å drikk opp alt helt te æ blækka helt ut
va sånn det va, kanskje litt kjedelig og vanlig, men æ vil heller si at æ va fredelig enn farlig
bagasjen som æ reist med, skrotet må brennes ned, men samtidig så har det æ va gjort mæ te den æ e
kan du relater så e du enig at vi angre, men formes av erfaring fra det ene te det andre
men, det va en godel gode øyeblikk i tia der, mått bli litt eldre så det drøya litt å si det her
|
||||
7. |
Ankomsten
03:40
|
|||
du må vær tålmodig, sa mestern te en lærlig og se på livet ditt som om du testes for din læring
det e itj nå ainna grunna te at vi eksistere, kosmos e en skole, du kom te det rette stedet
du tråkka ved å kom hit villig på trampolina, men har basert livet ditt på livlige fantasia
du har my og lær her enda, æ skjønne godt at det e smertefullt å avslutt den drømmen brått
vi kan sell det som e skjært fra en tømmerstokk, men at en prosess e kreativ e belønning nok
han så ut ruta og stirra på et gatebilde, og sa, dæm flestan e så sinna at dæm hate livet
eller, elske at dæm hate, avhengig av det og den søte lidelsen dæm alltid drar frem og smake på
ser du folkan ut der, ingen der vil vær som oss når dæm har sitt trossystem som dæm gjerne sloss for
han tok et par sekunder te ved viduet for å tenk sæ om på kordan livan vårres ligne mer på stengte rom
avsperra fra resten av huset sitt, folk som gikk forbi kikka inn og ga sure blikk
e itj religiøs, vil itj krige om hellig jord, føle heller at selve livet e religion
tenk og bryt ut av en utrivelig kjellerbod, te høyer innsikt, en spirende zelator
huske du før du kom hit, full av sløve tanka, søkt etter mål og en mening der ut i ødemarka
vi tok dæ inn i varmen, æ veit det e kaldt i kulden, han sa; universets første regel, aill e sulten
for alt e mat og menneske e ikke nåkka unntak, vi plukka gullkornan opp fra dæm som droppa kunnskap
no gir vi dæm te dæ som en del av læren og tradisjonen her som e den vi bær den på
lærern stig fram når studenten e klar, se rundt dæ etter tegn om du vente på svar
og husk, ingen kunnskap e bedre enn om den e uekte, det finns skjulte ting som leve selv om du nekte
dæm bor rundt oss her i andre dimensjona og dæm styre menneske som fanges med metoda
vi må finn ut av med at vi må å lær å se oss sjøl, forvent dæ angrep av dæm som stræve med å føl
og vit kordan dæm angrip med en fremmed tanke, man e enten egennyttig eller hjelpe andre
det nedre e et blekt bilde av det øvre, som et musikalsk mesterverk som spilles av de døve
du har my og lær og lev med det livet ditt, du vil erfar kor vanskelig det e å bli bevisst
|
||||
8. |
Tenke med en Hammer
04:40
|
|||
den samme smerte som hang med kristi i lidelse, en allegori for shamanistisk innvidelse
søke tilgivelse på dem ting som vi gjør, som vi ikke vil, men koffor e det jo ingen som spør
vi e reaksjon maskina i en tilstand av søvn, der vi lyg te oss sjøl at det itj finns ainna løgn
vi e blind som en sau med en mekanisk fornuft, om en ekte tanke oppstår bare lar vi den rust
nåkka eksternt skjer og vi e plutselig nånn andre, gjør nå dumt før en ny tilstand puttes inn og angre
klart alt det der e en respons som e programert, skifte oppførsel med en ny front som e oppdatert
vi har mang små 'æ' som vi trur e ekte, selv om æ veit om dæm så e dæm altfor lur og slæpp te
ser menneska som maskina med falsk personlighet- i en sirkel, automatisk dans med drone steg
vi har et skolesystem som klart å fostre barn te båndtvang med ingen frie tanka, bare sosiale rolla
uten utvikling, dagdrømme med dårlige vana og fastfood verdia som består av nå svada
og om vi får et skjeivt blikk så ska vi ordne nå drama, for alt e mæ, mæ og mæ og ja sånn går no dæm dagan
fordi vi tar alt personlig og alt handle om å rakkes ned på og sløse energi på andre sin oppfattelse
det kreve ekte vilje te å gå mot indre hindringa som fantasi, innbilling og andre ville skildringa
som trossystem og en identifisering der emosjonell tenking e en kjent investering
føre te assosiosjon, samt oppførsel og vane, e alltid subjektiv i spissen og går først med en fane
livet e basert på en illusjon at vi kan faktisk gjør ting, men ting bare skjer mens vi går og fakkings søv blind
men æ ska itj gi nånn mi sjæl, den ska krystaliseres, æ må bli fri før æ fær
har mer visdom å lær, står på terskelen te nå ekte, æ veit det finns nå mer selv om dæm fleste bare nekte
ignorant og arrogant, dæm elske og vær sammen, en fri vilje som e ubevisst vil sperres inn og fanges
låst inn, satt i bås der vi forenkles i ei ramme av subjektivitet som ikke tenke med en hammer
sitt å filosofere om ka som legges i en sannhet, fins den i objektiv form- kan den treffes gjennom sangen her
og tankeprosessen min- kan den vekkes opp fra dvalen? føle indre friksjona fra når den trekkes gjennom varmen
før æ hamre bort aill programerte forhåndsinnstillinga og dela av mæ sjøl som gjør alt sånn som dæm vil i lag
å smi en ny sti e mitt resterende ønske, istedet for å tving alt inn i eksisterende mønster
|
||||
9. |
Magonia
03:34
|
|||
æ nekte at alt æ har e det hær som æ gjør no, nekte at æ må sjekk ut og fær for å føl ro
græv og plante frø te et træ og det bør gro, å tru på løgnan dæmmers kræve ei stør tro
så æ foretrekke å vit, om en høyer verden finns, kordan rekk vi opp dit?
og kordan unnslipp vi kraftan som vil trekk oss ned hit og hold oss uvitende i et urovekkende slit?
der ingen brekk av en bit, aill bare krangle om smula, samles og fanges av tanken vi itj kan sjangle oss ut av
nånn høre stemma når dæm ligg å søv i senga trur det e gud eller følgesvenna- vesen som finns på ulike bølge lengda
fikk bekreftelse, fra himmeln så kom tegnet- et nødvendig steg for å skimte bak forhenget
dæm avsløre sæ, men bryr sæ lite, bare går ombord i skipet sitt og flyr det videre
dæm e itj vennligsinna, produsere portala når dæm treng en inngang,
vi ser itj nå fra vårres enkle vinkla, vi må bryt oss ut fra det som vi stenges inn av
(dæm blir framstillt sånn, men e itj vennligsinna)
for menneska e mat for dæm som vi ikke sanse, fra en verden som fortsette der blikket stanse
trer det vesen frem, plante bilda i hodet ditt og tar det dæm treng før dæm stikk av med foret sitt
mått avlær kunnskap æ fikk av et skole kritt, falsk lærdom pensjonert sæ- gikk av med store skritt
hyperdimensjonal uropprinnelse, ka æ prate om? tenk platons hulelignelse
der alt vi ser e skyggespill, om jægern kan stå på et punkt og se alt, trur du byttet vinn?
at dæm har alltid vært hær har blitt skrevet ned mang gang, fra det underjordiske, fornedrende alva
te blinkende lys med pulserende farga som gjør som dæm vil for dæm ser oss som fanga
blir prosjektert ut som levende tanka fra en eksistens som e evig og samla
du har kanskje hørt om historia om folk før som vart bortført te magonia?
i lyskula te et rike bak stjernan som generert i dæm energi som vart stjelt av
døra te alveland va stengt med koda, tid og rom va itj det samme som hjem på jorda
når dæm kom hjem og delt sin opplevelse, så va det galskap eller ment for fortjeneste
sett ned på som nå folk med nå pissprat, så det forandra sæ fra troll, fe og nissa
te romvesen fra liksom eventyrskapninga, lær av forklaring fra sære erfaringa
dæm ser 3d som vi ser fra a te b, dæm vil itj vi ska vit nåkka om ka dæm e
men det kan hentes ut av det svaret vi gir når vi si sendebud for bedrageri
|
||||
10. |
Disinfo
05:09
|
|||
en akseptert tradisjon- æ vil itj lær den normen, når vi enten gir ordre om drap eller dræp på ordre
e dær hvert eneste øyeblikk kjæm å stjæl det forrige, æ ser uvær på horisonten, vi e nær den stormen
for planeten forandre sæ- e på tampen av en katastrofe, i mellomtia har vi kampen om en tappa klode
dæm selg oss ut i en slags kommisjonsrus og veit om flere tusen kometa på kollisjonskurs
og ei ny istid, men nei det hete global oppvarming, sitt i vårres rom der dæm vil hold oss dum med lukka sinn
ja, det e kanskje et nytt ansikt, men e samme fangarm, vi kan itj sitt å døm det nye med en gammel standard
som en murvegg, trur vi treng et paradigmeskifte, te da så kan vi prøv å tenk og la den rives litt ned
men sånt kan itj påtvinges, aill har en fri vilje, alt det æ si e om vi vil så klare vi hinderet
omringa av disinformasjon, å løs opp floken, det frist itj for nå rot
forskjella e dær om vi prøve å se, en form for kontroll som bare sløve oss ned
dæm si vi kan bli fri, men med ego-sentrerte drømma, gir oss liten del av en sannhet som e servert med løgna
det e en gammel metode som æ veit brukes enda, nånn av dåkker veit at uten ost funk itj den musefella
nånn tenke positivt for å hold i et smykkeskrin, nånn har hørt at man må mist ego for å bli lykkelig
men lykkelig e egoistisk, positivt e subjektivt, men kæm bryr sæ så leng vi klore te oss tjukkest bit
av den feiteste kaka, så dæm kan lei sæ lokala, lage sæ feike fasada, tar med sæ speilet te grava
som new-age som vil selg og heis mæ i grada, med si liksom-lære som bare vise veien te varan
det e en jungel ut der- det får mæ te å lur på, kordan vi kan lev og utstå når vi mangle ledig surstoff
vil itj påtving nå på nånn, aill har en fri vilje, snakke om fri, det kan vi bare klar om vi vil det
e livet rettferdig? æ trur vi får det vi gir, går itj bevisst framover for vi enten står eller sklir
trur vi e ber enn aill andre, ser dæm med hånlige flir eller med grådige smil, strør salt i såret som svir
arrogant på alle plan og alle mulige måta, nånn vil bare drikk og glem og sitt å supe nånn dråpa
andre ska løs mysteriet med dop og ture i gåta- å gå på veien te sannhet, dæm fleste snur i den tåka
e æ en fyr som trur han veit nå, men det skjønne jo ingen? e vi kun dyr i bur som feites opp og stønne i bingen?
e alt et spill der energien vårres strømme te vinnern? e du snill fordi du trur du får belønning i himmeln?
men æ vil itj vær han som si ka man ska gjør eller tenk, for du kan gjør ka du vil no som verden kjøres i senk
så, bare mi mening, som sagt- aill har en fri vilje, så kjøpt du et surt eple må du klar å bit i det
|
||||
11. |
Møte med en Djevel
04:09
|
|||
det va natt, det va kaldt, det va vind, det va sludd, den reisende tenkt han burda finta og snudd
for leng hadd'n gått no, han va sliten og trøtt og han følt sæ litt bitter, villa bit i nå søtt
omsider så kom han opp te foten av fjellet, han bynt å klatre, men han fikk blodige hender
så han søkt etter ly og han fant sæ ei hule og laga sæ en fakkel som han bandt med ei tue
fikk gnista te en flamme før han gikk lenger inn, med øyan ufokusert og blikk som en blind
grotta delt sæ opp og vart spredd av tunnella, med varierte høyda, bredda og lengda
magefølelsen va hannes eneste ledetrå så han tok et valg og han fortsetta med å gå
så ut fra mørket tredd det fram en hæslig type- et jævelaktig vesen med en munn han hvæsa lyd med og sa:
'stopp der pilgrim, du får itj slipp forbi, vi må nok stram inn tøylan- du e litt for fri
du har tanka om ting som du kan liksom bli- vi har en kur for det der så det fikse vi!'
den reisende spurt, 'kæ e du?' men kom like langt da den først nøla, men svart'n med at 'vi e mang!
æ e en av dæm som følge med på det du gjør, æ hold dæ på plass og sørge for ditt levebrød
sånne som mæ, vi hold menneska ned på jorda, alt du behøve e her, du treng itj nå flere goda
og det du søke finns itj, så du kan slutt å leit, nyt av livet, tilfredstill dæ sjøl, spis dæ tjukk og feit
vi skapt dåkker så du bær vårres dna, vi ga dåkker liv og du kan læres å lev det bra
æ står hær no for du veit itj ditt eget beste, gå heller ut og skaff dæ makt, prøv å led din neste
alt som finns e verden hær av materie, kom rull dæ i gjørma, kom og vær som oss nedrige
vi syns veldig synd på dæ om du trur nå ainna, da må du være tanketom og uthult i panna
åh, som dåkker elske myta og eventyr, skaff dæ heller ting ved å lyg eller vær en tyv
når man dør e man død, itj nå høyer plan, itj nå skaper med alle sine drøye krav
itj nå skaper som fikle med en lysstyrke, det fins itj nå mer utvikling enn det fysiske
godta det, det e itj nå vits å nekt det mer, og alt vi itj forstår, det kan ikke eksister
for alt vi ser som fins e dåkker og oss og det æ si e sannheten, vi kan droppe å sloss'
jæveln bare gjor som i henhold te loven, hold oss på plass, men lar oss tru at lenka e åpen
alt den reisende hørt var nåkka ord i et rot, så han reagert uten frykt og tok det med ro
vart itj lurt, selv om verden e lett å svindle, beseira jæveln med sverdet av ekte vilje
og dytta jæveln te sia og prøvd å finn en utgang og tenkt at han der fikk itj nå lønn fra sine utsagn
kom ut te en ny dag, han trekt fra litt av hetta og gikk videre mot det som han nettopp fikk bekrefta
|
||||
12. |
Veien
04:55
|
|||
mangle mang sidespeil, vandre langs livet vei, rundt i sirkla, mista avstikkern- kordan kunn vi ta feil
vi syng dæm sangan vi har med en stygg og skranglat gitar, selv om dæm e feil vil vi alltid forkynn dæm valgan vi tar
så læng det e lyst vil æ gå helt te æ kjæm te et kryss, forlate verden her, ser mæ tebake- slænge et kyss
æ stille spørsmålet og håpe at æ fatte svaret og reise dit en vakker dag e som en takke tale
dæm si ka vi ska si, samme spytt i flere munna, får vi lykkelige stunda bare dytte vi dæm unna
kordan gangsti ska vi ta, gå mot ei framtid som e bra, eller ikke for nånn like sæ her og dæm har det vanskelig for å dra
nånn sa det e viktiger med veien dit enn målet nådd selv om premien kan vær den fineste seng
andre si at det e viktiger at veien dit blir overstått, ja så dæm kan få aill den hvilen dæm treng
det e en vei som vi må gå, men den kan bli så grå,
den e her for mæ og der for dæ- en vei som vi må gå
vi høre enten sannheten eller forvrenge setningen, måten vi forhold oss te skapelsen bestemme retningen
det e to veia som vi kan ta, æ kan jo velg og først gå, det å vær eller å ikke vær har alltid vært det spørsmålet
pilgrima på leiting etter gledeshus, men fant itj fram for det dæm kalle for en gud har flere tusen ansikta
nånn e vakker, nånn e ond, nånn som snakke, nånn e stum, nånn e gammel, nånn e ung og nånn e fattig, nånn e dum
manifestere sæ gjennom måten vi behandle liv når vi fanges inn i virkeligheten som vi vandre i
godhet e tankesenter av væren som alltid e våken gjennom objektiv virkelighet som hold framtia åpen
ondskap e tankesenter av ikke-væren som øve på søvn gjennom å gjør sæ te materie med forførende løgn
eksistens: et evig paradoks og en glimrende gave- universet som ser på sæ sjøl mens det stirre tebake
|
Bad Spit Trondheim, Norway
Avdanka og lite relevant trøndersk hiphop, en samlet diskografi av en demo-rapper fra 2001 til i dag. Fra skrekkfilm/sjokk- rap, støtende innhold og voldsironi til konspi til conscious rap. Kan ikke si at jeg kan stå for noe av det gamle altså, hehe. Mye flaut, noe kult, alt historie. Det aller meste er ment som humor. Alle utgivelser er gratis å laste ned om du skriver 0 inn på "Name Your Price". ... more
Streaming and Download help
If you like Bad Spit, you may also like:
Bandcamp Daily your guide to the world of Bandcamp